Oppfølging av "Monika-saken"

Riksadvokaten slutter seg i det alt vesentlige til synspunktene i arbeidsgruppens rapport om "Monika-saken", og mener den må følges opp med konkrete tiltak i politidistriktene. I sitt avsluttende brev understreker riksadvokaten også politimestrenes rett og plikt til å handle når vedkommende blir gjort oppmerksom på forhold som gir grunn til å stille spørsmål ved behandlingen av en straffesak i distriktet. Aktiv etterforskingsledelse i den enkelte sak, utdanning i slik ledelse, bruk av etterforskingsplan og tiltakskort i alvorlige straffesaker og etterforskingsøvelser er noen av riksadvokatens tilrådinger og pålegg til politi- og påtalemyndigheten etter saken. Viktigheten av endringer i reglene om oppbevaring av biologisk materiale fra en avsluttet straffesak og utforming av presise mandat til sakkyndige fremheves også. Tiltakene er i samsvar med det pågående arbeidet med det såkalte "etterforskingsløftet".

"Vi konstaterer at arbeidsgruppens funn og læringspunkter får bred tilslutning fra politidistriktene, statsadvokatembetene og Politihøgskolen, og at de også er i tråd med det vi har understreket som viktige kriterier for kvalitet i etterforskingen. Dette gjenspeiles også i det pågående arbeidet med "etterforskingsløftet". Enigheten er verd å merke seg, og forholdene bør ligge godt til rette for endring," sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Det er bred enighet om at behovet for å styrke kompetansen gjelder både den politifaglige og påtalefaglige ledelsen av etterforskingen. For at slike krav skal gi positiv effekt, må satsningen på etterforsking og etterforskingsledelse ha en klar forankring i politiledelsen, både lokalt og sentralt i distriktet. Dette samsvarer med de forutsetningene som fremheves for god straffesaksbehandling i det såkalte "etterforskingsløftet". Der er engasjement for etterforskingsfaget og etterforskingsfunksjonen i toppledelsen, etterforskingsledelse (både påtalemessig og politifaglig), oppmerksomhet mot kvalitet og fagledelse fra statsadvokatenes side fremhevet som sentrale kriterier. Politidirektoratet deler fullt ut de vurderinger som riksadvokaten gir uttrykk for.

Arbeidsgruppen foreslo at det utarbeides pålegg om bruk av etterforskingsplaner i drapssaker, tilsvarende hva som allerede er gitt av riksadvokaten om voldtektssaker. Høringsinstansene og riksadvokaten slutter seg til dette, og politimestrene må sette av tid til også å gjennomføre etterforskingsøvelser. Det er særlig initialfasen det er viktig å øve på. Videre bør det utarbeides sjekklister/tiltakskort for etterforsking av både drap og mistenkelige dødsfall, og reglene om oppbevaring av biologisk materiale fra straffesak bør endres. I tillegg må mandat til sakkyndige være fullstendige og presise, slik at det er tydelig for den sakkyndige hva oppdraget går ut på med tilstrekkelig notoritet i ettertid.

Bakgrunn:
Riksadvokaten oppnevnte 27. oktober 2014 en arbeidsgruppe med mandat å undersøke etterforskingen og den påtalemessige behandlingen i den såkalte "Monika-saken" i Hordaland politidistrikt. Arbeidsgruppen, ledet av førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes, la frem sin rapport for riksadvokaten 9. februar 2015 (Riksadvokatens publikasjoner nr. 1/2015.). Riksadvokaten sendte rapporten på høring til politimestrene, statsadvokatembetene og Politihøgskolen 20. mars 2015, som alle avga høringsuttalelse. Høringen etterlater et klart inntrykk av at arbeidsgruppen har foreslått tiltak som politiet og påtalemyndigheten generelt anser som sentrale for å heve kvaliteten i etterforskingen av alvorlige straffesaker.

Kontaktperson: statsadvokat Per-Eirik Vigmostad-Olsen, telefon 22 47 78 50.

Se brevet med alle pålegg og tiltak fra riksadvokaten her:

Last ned filMonika-brevet oppfølging(2 7 0kb)