Skredulykken i Longyearbyen

Etterforsking i medhold av straffeprosessloven § 224 fjerde ledd – hvoretter det ved ulykker kan foretas etterforsking om årsaken selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbart forhold – ble iverksatt av Sysselmannen samme dag som skredet gikk. Gjennom denne etterforskingen fikk en dokumentert årsaken til skredet, hendelsesforløpet og konsekvensene.

På bakgrunn av dokumentasjonen som forelå gjennom ulykkesetterforskingen, var problemstillingen for riksadvokaten hvorvidt det var rimelig grunn til å undersøke om konkrete personer eller foretak har begått straffbart forhold som forfølges av det offentlige, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

I et tilfelle som dette, hvor en naturkatastrofe har krevd to menneskeliv og medført store materielle skader, og hvor et helt lokalsamfunn er rammet, er det åpenbart grunn til å etterforske med det formål å klarlegge årsaken, slik Sysselmannen har gjort. Riksadvokaten finner imidlertid at det i dette tilfellet også er rimelig grunn til å foreta videre etterforsking, med det formål å avklare om det foreligger straffbart forhold som skal forfølges av det offentlige. Klagen fra to av de etterlatte over statsadvokatens beslutning om henleggelse tas derfor til følge.

For ordens skyld understrekes at beslutningen om å omgjøre henleggelsen ikke innebærer at riksadvokaten har funnet konkrete holdepunkter for at noen har begått straffbart forhold. Formålet med den videre etterforskingen er å bringe klarhet i dette spørsmålet med så stor grad av sikkerhet som mulig. Det er rimelig grunn til å etterforske videre både for å gi etterlatte og allmennheten svar på om det ble begått noe straffbart i tilknytning til ulykken, og for at ingen unødig utsettes for mistanke.

Sysselmannen har vurdert seg som inhabil til å foreta videre etterforsking. Denne vurderingen tiltres av riksadvokaten. Etter en konkret vurdering har riksadvokaten besluttet å overføre saken til Spesialenheten for politisaker, som da gis ansvaret for den videre etterforskingen og for å treffe påtalevedtak i saken. Spesialenheten overtar ansvaret for den videre etterforskingen i sin helhet, også for det tilfelle at den retter seg mot personer som ikke er ansatt i politiet eller påtalemyndigheten. Påtalevedtaket kan på vanlig måte påklages til overordnet påtalemyndighet, i dette tilfellet riksadvokaten.

Riksadvokaten vil ikke gi ytterligere kommentarer så lenge saken er under etterforsking.