Om mulig brudd på taushetsplikt etter Snapchat-publisering

Spesialenheten for politisaker besluttet i mars å henlegge straffeforfølgningen mot en polititjenesteperson som la ut et bilde av en mistenkt på Snapchat. Riksadvokaten har nå avgjort at forholdet forblir henlagt.

Riksadvokaten har truffet avgjørelse i sak om mulig brudd på taushetsplikt etter at Utrykningspolitiet Sør-Norge i januar 2022 publiserte et bilde på Snapchat av en person mistenkt for ruspåvirket kjøring. Bildet er tatt under blodprøvetaking på legevakten, og mistenkte er avbildet fra brystet og ned. Spesialenheten for politisaker iverksatte etterforsking for mulig brudd på taushetsplikt, men besluttet 13. mars 2022 å henlegge straffeforfølgningen etter beviset stilling. Spesialenhetens henleggelsesvedtak er rettidig påklaget til riksadvokaten.

Riksadvokaten konkluderer med at polititjenestepersonen som publiserte bildet på Snapchat, objektivt sett brøt taushetsplikten. Bildet inneholdt en rekke opplysninger som var egnet til å identifisere den mistenkte, og forsøket på anonymisering var ikke tilstrekkelig. Ettersom kravet til subjektiv skyld ikke er oppfylt, kan tjenestepersonen likevel ikke straffes for brudd på taushetsplikt etter straffeloven § 209. Etter riksadvokatens syn må straffebudet tolkes slik at den subjektive skylden også må omfatte kunnskapen om at man overtrer taushetspliktsnormene. Slik saken er opplyst, er det ikke grunnlag for å trekke i tvil tjenestepersonens forklaring om at hun ikke trodde bildet av mistenkte var identifiserende. Publiseringen kan etter en samlet vurdering heller ikke karakteriseres som grovt uaktsom. Forholdet henlegges derfor som intet straffbart forhold anses bevist.

I vedtaket kommer riksadvokaten til at det heller ikke er grunnlag for straffansvar etter straffebestemmelsene om henholdsvis forsettlig eller grovt uaktsom tjenestefeil, jf. straffeloven § 171 og § 172. Riksadvokaten legger til grunn at det generelt er en forutsetning for overtredelse av § 171 at det er handlet forsettlig med hensyn til tjenestehandlingens urettmessighet.

Riksadvokaten vurderer i vedtaket om Utrykningspolitiet Sør kan straffes som foretak i medhold av straffeloven § 27, jf. § 28. På bakgrunn av nyere EMD-praksis kan foretaksstraff ikke lenger ilegges på et rent objektivt grunnlag. Derimot kan foretaksstraff ilegges ved ordinær uaktsomhet, selv om straffebudet oppstiller et strengere skyldkrav, jf. HR-2021-797-A avsnitt 24. Riksadvokaten tar likevel ikke stilling til om tjenestepersonen opptrådte uaktsomt, ettersom en under enhver omstendighet mener ileggelse av foretaksstraff ikke er hensiktsmessig, jf. straffeloven § 28. Ved vurderingen legger riksadvokaten avgjørende vekt på at de straffbare forholdene ikke er svært alvorlige, og at Utrykningspolitiet i etterkant av hendelsen har truffet tiltak for å forhindre tilsvarende saker i fremtiden, blant annet ved å revidere og forbedre retningslinjene for bruk av sosiale medier. Den preventive virkningen av foretaksstraff er i lys av dette trolig beskjeden.

Les den anonymiserte avgjørelsen her: