Gjennomgang av anmeldte overgrepssaker i barnehager

Riksadvokaten har med bakgrunn i en NRK-artikkel fra november 2020 undersøkt 47 saker om seksuelle overgrep i kommunale barnehager anmeldt i 2018 og 2019.

I 38 av de 47 sakene iverksatte politiet etterforsking på grunnlag av meldingen. Riksadvokatens vurdering er at det ikke var grunnlag for å ta ut tiltale i flere enn de sakene det ble gjort i og at politiet jevnt over gjennomfører nødvendig etterforsking og treffer påtaleavgjørelse i disse sakene raskt. Kvaliteten på avhørene av barna og på etterforskingen i forkant av avhøret, må imidlertid heves.

Riksadvokaten har lenge hatt overgrep og vold mot barn som et prioritert område. Slike saker skal avdekkes og – eventuelt – strafforfølges. Etter NRKs artikkel i november i fjor om omfanget av bekymringsmeldinger og anmeldelser av seksuelle overgrep i kommunale barnehager, tok riksadvokaten initiativ til en gjennomgang av slike saker meldt til politiet i årene 2018 og 2019.

Riksadvokatens vurdering er at i 13 av de 38 sakene som ble etterforsket har ikke etterforskingen gitt klart svar på om barnet har vært utsatt for et seksuelt overgrep i barnehagen eller ikke. Basert på gjennomgangen mener vi henleggelse etter bevisets stilling er den rette begrunnelsen for henleggelsen i disse sakene. Videre er vurderingen at de sakene som er henlagt, er henlagt med rette basert på hvilke opplysninger som var fremkommet. Det var med andre ord ikke grunnlag for å ta ut tiltale i flere enn de to sakene det ble gjort i.
Riksadvokaten merker seg ellers at politiet jevnt over iverksetter og gjennomfører nødvendig etterforsking og treffer påtaleavgjørelse i disse sakene raskt. Tvangsmidler i form av pågripelse og ransaking er benyttet der hvor vilkårene for slike var oppfylt. Over halvparten av sakene var endelig påtaleavgjort i løpet av tre måneder, og innen seks måneder var nær 70 prosent av sakene avgjort. Det er og skal være en lav terskel for å melde en bekymring om overgrep mot barn til politiet. Dette var også noe av bakgrunnen for regelendringene om tilrettelagte avhør som kom i 2015. Gjennomgangen viser at terskelen er lav, og at politiet følger opp med undersøkelser eller etterforsking.

De tilrettelagte avhørene av barna er gjerne det helt sentrale beviset i saker hvor barn er fornærmet. Gjennomgangen viser dessverre at mange av de gjennomførte avhørene ikke er gode nok. Barnet gis ofte ikke god nok informasjon om hvorfor det er på barnehuset og i avhør, og dermed setter man ofte ikke barnet i stand til å komme med en fri forklaring. I tillegg har Kripos har funnet at også manglende etterforskning i initialfasen kan ha ført til lavere kvalitet på avhøret. Det er, blant annet, dårlig notoritet om hva barnet har uttalt om det mulige straffbare forholdet til foreldre eller andre.

Gjennomgangen etterlater for øvrig det inntrykk at barnehagene er svært bevisst på å ha rutiner som reduserer muligheten for overgrep. Dette er avgjørende for å forebygge overgrep, men også for å unngå at det oppstår bekymring for og grunnlag for mistanke om overgrep.

Den varierende kvaliteten på de tilrettelagte avhørene vil bli fulgt opp særskilt. Politidirektoratet vil har et hovedansvar for å iverksette tiltak, men dette vil skje i samarbeid med riksadvokaten. For øvrig gir rapporten her enkelte føringer som utgjør en del av riksadvokatens fagledelse.

Les rapporten, som utgjør riksadvokatens skriftserie 1/2021, her: