Høringsuttalelse om digitalt grenseforsvar

Riksadvokaten har gitt sin høringsuttalelse til Lysne II-utvalgets rapport om digitalt grenseforsvar (DGF). Riksadvokaten  konkluderer ikke bastant på spørsmålet om behov, men har i hovedsak ikke negative merknader til forslagene som skisseres. Imidlertid bør forslaget om forbud mot deling av overskuddsinformasjon fra DGF  etter riksadvokatens syn gjelde unntaksfritt uavhengig av hva informasjonen går ut på.

Riksadvokaten har gitt sin høringsuttalelse til Lysne II-utvalgets rapport om digitalt grenseforsvar. Utvalgsrapporten omtaler de prinsipielle sider ved en eventuell tilgang for E-tjenesten til grensekryssende kommunikasjon, mens det underliggende behov vanskelig kan omtales fullt ut i en ugradert rapport.

Riksadvokaten viker tilbake for å konkludere bastant på spørsmålet om behov idet dette vil fordre større kunnskap om den underliggende situasjon, herunder konkrete erfaringer fra land som praktiserer en slik metode. Men gitt et tilstrekkelig kvalifisert behov er det i hovedsak ikke negative merknader til oppsett, tilgangsregler, formålsskranker og kontrollmekanismer som skisseres av utvalget.

Riksadvokaten mener imidlertid at forslaget om forbud mot deling av overskuddsinformasjon fra DGF ikke bør gjelde unntaksfritt uavhengig av hva informasjonen går ut på. Videre er det riksadvokatens syn at informasjon som eventuelt formidles til PST eller det ordinære politi, ved behov og relevans må kunne brukes som bevis i en straffesak, og ikke bare som inngangsopplysninger for iverksettelse av etterforsking og metodebruk.