Riksadvokaten begjærer "Kristin-saken" gjenåpnet
Riksadvokaten begjærer straffesaken mot mannen som tidligere er frifunnet for drapet på Kristin Juel Johannessen i 1999, gjenåpnet. Bakgrunnen er funn av mannens DNA-profil på Kristins fingernegler. Funnet ble gjort etter at beslag i saken ble gjennomgått og analysert på nytt i 2015. DNA-funnet støtter opp under sentrale vitneobservasjoner gjort den dagen drapet fant sted.
Straffeprosessloven bestemmer at en straffesak kan gjenåpnes til skade for en som tidligere er frifunnet i saken dersom det som følge av «nye opplysninger eller bevis må antas at han er skyldig i den straffbare handling.» Nye analyseresultater av tidligere innhentet bevismateriale, fremkommet som følge av forbedret analyseteknikk, anses som nye bevis.
Riksadvokatens vurdering er at vilkårene for å gjenåpne saken er oppfylt.
Det er nå opp til Gjenopptakelseskommisjonen å avgjøre om saken skal gjenåpnes. Siktede har opprettholdt sin tidligere forklaring om at han ikke har noe med drapet å gjøre. Blir saken gjenåpnet, vil det bli en ny rettssak.
Riksadvokaten kan ikke gi ytterligere kommentarer til spørsmålet om gjenåpning på dette tidspunkt idet det vil kunne oppfattes som forhåndsprosedyre. Slike begjæringer som her er omhandlet fremsettes meget sjelden av riksadvokaten.
Bakgrunn:
12 år gamle Kristin Juel Johannessen ble funnet død ved Reppesgårdveien på Mørk i Larvik kommune om kvelden 5. august 1999. Obduksjonen viste at hun døde av kvelning. En mann ble, etter ordre fra riksadvokaten, tiltalt for drapet i april 2001. Mannen ble dømt i herredsretten.
Ett av bevisene som ble lagt frem for herredsretten var analysen av et hårstrå funnet på stedet. Undersøkelser hadde vist at hårstrået hadde samme mitokondrielle DNA som siktede. Mitokondrielt DNA er felles for alle i samme morslinje, og er ikke individspesifikt på samme måte som en fullstendig DNA-profil.
Siktede anket den fellende herredsrettsdommen inn for lagmannsretten. Før ankeforhandlingen innstilte riksadvokaten straffeforfølgningen mot mannen. Bakgrunnen var resultatet av en ny undersøkelse fra Tyskland som konkluderte med at det aktuelle hårstrået stammet fra en kvinne. Lagmannsretten avsa deretter frifinnende dom ved såkalt kontorforretning (dom avsagt av fagdommere alene uten at partene er til stede).
Etterforskingen har vært tatt opp igjen flere ganger i årene som er gått siden den gang. Men det er de nye DNA-analysene i fjor sommer som har gitt grunnlag for den aktuelle begjæring.