Riksadvokatens inndragningsundersøkelse

Det er forbedringspotensiale når det gjelder arbeidet med inndragning i straffesaker. Å legge til rette for økt inndragning av beslag og å kartlegge kompetansebehov er blant tiltakene som foreslås i riksadvokatens nye inndragningsundersøkelse.

Statsadvokatene har blant annet sett på i hvilken grad inndragning har hatt tilstrekkelig oppmerksomhet gjennom hele saksforløpet – fra oppstart av etterforsking, via påtalevedtak til endelig dom foreligger i saken. Funnene varierer mellom de ulike politidistriktene, men det er likevel en del fellestrekk:
• Etterforskingen fremstår som god og forsvarlig innledningsvis i sakene, ved at utbytte identifiseres og sikres. Inndragningsspørsmålet får imidlertid ikke samme oppmerksomhet i den videre saksbehandlingen.
• Etterforsking med tanke på inndragning av verdier utover det som er tatt i beslag innledningsvis synes i liten grad å være prioritert. Manglende kapasitet og ressurser anføres som en mulig årsak.
• Tilskjæring av sakene og utforming av påtalevedtak innebærer at beslag som er tatt innledningsvis, tidvis må leveres tilbake til siktede etter avsluttet etterforsking.

Blant tiltakene som foreslås er:
• Undersøkelsen følges opp som ledd i statsadvokatenes fagledelse i 2024.
• Behovet for kompetansehevende tiltak hos etterforskere og politijurister i politidistriktene må kartlegges. Opprettelse av egen inndragningsspesialist på påtalesiden bør herunder vurderes.
• Det må rettes oppmerksomhet mot at inndragning kan være aktuelt også i tilfeller der det ikke er tatt beslag, eller at det kan være aktuelt å inndra verdier utover det som er beslaglagt i innledningsfasen av saken.
• Det må sikres at det i påtalevedtaket tas forbehold om inndragning i saker der det er aktuelt. Der kompetansen ligger hos statsadvokaten, må beslaglagte verdier som hovedregel ikke utkvitteres før denne har truffet sin påtalebeslutning.

Om undersøkelsen:
Det er et kriminalpolitisk mål at straffbare handlinger ikke skal lønne seg. Riksadvokaten har blant annet påpekt dette i de årlige prioritetsrundskrivene og i kvalitetsrundskrivet. Riksadvokaten besluttet å gjennomføre en kvalitetsundersøkelse av inndragningsfeltet blant annet for å gi Den høyere påtalemyndighet bedre oversikt over hvilket arbeid som gjøres på feltet og finne overordnede tendenser i politiets behandling av potensielle inndragningskrav. Nevnte rapport sammenfatter sentrale funn fra statsadvokatenes undersøkelser.

Les den nasjonale rapporten, riksadvokatens skriftserie 1/2024, og de regionale rapportene her: